Videre vekst

Gjennom lekmannsopplæringen i nordøst-Thailand har mange kvinner fått en større rolle i menighetene og nyplantinger. Det er fortsatt behov for videre opplæring og oppfølging.

F.v. Prakaikaew (misjonær, med Sara på armen) og Nopien. Foran: Mo. Ved bønnehuset i Kut Kao Pun.

Nopien har deltatt på treninger helt siden lekmannsopplæringen startet for 8 år siden. Hun ble kristen etter å ha hørt evangeliet forkynt over radio. Hun hadde fått en radio av noen bekjente. Hun var nemlig sengeliggende etter en ulykke, og kunne i 3 år ikke bevege seg. Noen trodde hun var besatt av ond ånd. Hun hadde fått besøk av åndedoktor, men ingenting hjalp henne. Men så hørte hun evangeliet forkynt over radio, og at den som tror og stoler på Herren, kan bli helbredet. Hun ba da til Gud – og alt endret seg.

- Det var som jeg fikk et nytt håp. Hjertet mitt hadde vært som et tre uten vann. Nå kom vannet, og hjertet mitt fikk nytt liv, sier Nopien.

Smertene kommer og går, men plagene er bort.  3 måneder etter hun først ba til Gud kunne hun igjen gå. Hun kastet og brant alle idolene hun før hadde hatt i huset, og begynte med brevkurs.

- Etter at jeg ble kjent med Jesus, ser jeg at ingenting er større enn Gud. For meg er livet å tro og stole på Jesus, sier Nopien.

De siste 8 årene har hun deltatt på det meste av det som har skjedd gjennom lekmannsopplæringen. Hun har spart litt penger, og fikk kjøpt et gammelt hus som hun fikk satt opp igjen i Kut Kao Pun i Ubon, hvor hun bor. Nå samlet en gruppe på 5 kvinner her jevnlig for bønn og fellesskap. Hun har en drøm om at dette en dag skal bli en kirke.

Mo har begynt å delta på treninger i lekmannsopplæringen i år. Mo er handikappet, begge leggene er misformet. Egentlig kommer hun fra en middelklassefamilie i Ubon, men de ville ikke ha noe med henne å gjøre på grunn av handikappet. Etter at hun hørte evangeliet og ble kristen har hun reist seg opp og fått et nytt og livsviktig perspektiv på sin situasjon.

- Jeg vet at Gud finnes. Gud hjelper meg med alt i livet. Før jeg ble kristen hadde jeg mye vondt. Nå gir Gud meg fred, sier Mo.

Hun leder nå en cellegruppe hjemme og forkynner evangeliet til mennesker rundt henne. Hun deltok på åpningen av bønnehuset i Kut Kao Pun, og kunne dele sin historie og be sammen med Nopien.

- Jeg ønsker å tjene Gud og forkynne kjærlighet til andre.

Det er fortsatt behov for videre opplæring av lekfolk og oppfølging av de nye kristne gruppene som har oppstått. Dette er hovedoppgavene for lekmannsopplæringsprosjektet i nordøst-Thailand.