Mo er handikappet, begge leggene er misformet. Egentlig kommer hun fra en middelklassefamilie i Ubon, men de ville ikke ha noe med henne å gjøre på grunn av handikappet. Hver dag er hun rundt i Mukdahan by for å finne søppel hun kan selge videre. En dag møtte hun evangelisten Sim som fortalte om Gud. Nå sykler hun innom kirke flere dager i uka.
I kirka fikk hun høre et annet budskap – om verdig liv og varig håp. Det gav henne et nytt og livsviktig perspektiv på hennes situasjon. Men hun ble fortsatt betraktet som et annenrangs menneske, som et menneske som trengte bistand til alt.
Men blir et menneske hjulpet til å løfte seg selv opp ved Guds nåde og kraft, kan det gjøre så uendelig mye mer enn vi mennesker tror.
Mo ble etter hvert, for første gang i hennes liv, invitert hjem på middag til noen andre i menigheten, og hun ble invitert til seminarer i lekmannsopplæringen. Små ting kan forandre liv. I dag er hun lekleder og leder en cellegruppe i det lille rommet familien på fire bor i, og hun er stolt over å ha fortalt andre budskapet hun selv har fått høre. Hun ser nå at hun er uendelig mye verdt, og kan gjøre nytte for seg, i kirka og i samfunnet. Hadde hun ikke blitt invitert av noen, til å tro på Gud og tro på seg selv, hadde livet til Mo kanskje ikke blitt forvandlet.
Bare jeg gjør så godt jeg kan, så må vel Gud være fornøyd med meg, blir det sagt. Men Bibelen sier ikke det: For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg. (Efeserbrevet 2:8-10)
Det var Gud som fant og løftet opp Mo.
Verden har mange religioner. Ingen andre religioner har evangeliet om Jesus som ga seg selv til soning for all verdens synd. Andre religioner sier: «Kom og strev for å oppnå fred.» Jesus sier: «Kom du som strever, her skal du finne hvile.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar