Biskop David Wing Fu forklarer at dette ikke kan skilles, men er to sider av samme mynt i kirkevekst og det som gir verdi. Begge deler kan skje gjennom fokus på smågrupper. 2. og 3. mars var en stor delegasjon fra den lutherske kirka på Taiwan på besøk i den lille lutherske kirka i Thailand, og det ble holdt seminar for å dele erfaringer med hverandre.
Mange lutherske kirker i Asia sliter. En ting er om luthersk teologi og form kommuniserer ut til travle asiatere. I Thailand er kirke i en periode av stagnasjon, etter de første tiårene med oppstart og vekst. Kirkene har allerede vært i en periode av stagnasjon i flere år, men det er ikke så enkelt å innrømme at signalene blir stadig mer tydelige, og ta grep for å snu utviklingen.
Dessuten vil de fleste av kirkelederne, og de ordinerte prestene, I løpet av noen år nå pensjonsalder. Rekrutteringen til det lutherske seminaret er på et minimum. Det er vedtatt salg av kirkebygg for å dekke opp underskudd i kirka. Medarbeidere sentralt i kirka sier opp.
Men rundt i distriktene og lokalmenighetene skjer det mye flott arbeid, og det åpnes nye prekensteder og menigheter årlig. Et av disse distriktene er i nordøst av landet. Det var en gruppe fra Ubon og Mukdahan som først besøkte den lutherske samarbeidskirka på Taiwan i fjor, og for alvor opprettet kontakten og den første relasjonen mellom disse to lutherske kirkene. Dette har blitt til gjennom støtte fra nettverk for menighetsutvikling, som NMS støtter i Øst-Asia.
Gjøres de riktige grepene i den lutherske kirka i Thailand nå, i tro på at det nytter å evaluere hvor vi er nå og hvordan vi skal komme videre herfra, vil perioden av stagnasjon kunne gå over i en periode av fornyelse og atter vekst. Kirka på Taiwan gikk gjennom den samme transisjonen for over 20 år siden. Det som reddet kirka på Taiwan, og transformerte mange tradisjonelle små menigheter til bærekraftige store menigheter, var fokus på smågruppers sentrale rolle i evangelisering og disippeltrening. De menighetene som vedtok å endre sin struktur, etter flere års svært utfordrende samtaler og evaluering, til å ha smågruppene som sine sentrale byggesteiner, har opplevd en markant vekst i antall aktive kirkemedlemmer og arbeid i menighetene. Mange menigheter har gått fra rundt 50 trofaste kirkemedlemmer til over 1000, og fra noen få aktive smågrupper til flere hundre. Dette har skjedd gjennom å fokusere på smågruppen som menighetens viktigste byggestein.
Evangeliseringen i menighetene skjer først og fremst gjennom at nye mennesker først blir invitert til gruppen, der det er fokus på sosialt fellesskap, men også undervisning og utfordring til å leve ut det kristne livet i samfunnet. Derfor skjer disippeltreningen også i smågruppene og gjennom veiledning en-til-en. Presten i menigheten har fokus på utrustning av lederne av smågruppene, og på søndagenes store fellessamling og gudstjenestefeiring.
Det er ingen entydig fasit på kirkevekst og fornyelse. Hva som er de riktige grepene for den lutherske kirka i Thailand, må kirka selv komme frem til. Men kirka kan ha god nytte av å lære av erfaringene til andre lutherske kirker i Asia. Skal kirka i Thailand overleve, gå fra stagnasjon til fornyelse og atter vekst, må grepene tas nå.
I en asiatisk kontekst er relasjoner alfa og omega. Det er lov å håpe at relasjonen som nå er opprettet gjennom lutherske kirker i Asia, med fokus på menighetsutvikling gjennom styrking av smågrupper og disippeltrening, vil bli til velsignelse for kirkene. Må nye mennesker komme til kirkene gjennom gode relasjoner i smågruppene. Usle kirkebygg kommuniserer ingenting til asiatere, heller ikke å bli invitert første gang til en gudstjeneste. Ofte fortoner gudstjenester seg som å sitte på en buss, var det en av innlederne på seminaret som illustrerte, hvor mennesker kommer, sitter stille, ser bare nakken på alle unntatt presten foran. Etter å ha gjentatt, for dem meningsløse, fraser og reist seg opp og ned noen ganger, har de ofte glemt preken og dagens budskap før de er ute av kirkedøren. Det er veldig enkelt å være buddhist i mange kirker i Asia. En går i kirka som om en går i tempelet, utfører noen religiøse ritualer og hører på presten messe. For mange tas ikke budskapet videre ut i dagliglivet utenfor kirkemurene.
Tas det ikke grep nå for å gå fra stagnasjon til fornyelse, kan det være vanskelig å se atter vekst i den flotte lutherske kirka i Smilenes land. Vi er mange som håper å se smilene tilbake i kirka.
